Akkurat nå sitter (står) jeg foran pc-en min og tenker at jeg burde kalt meg selv for Romklang. Det hadde nok vært mer beskrivende for hvordan det føles hjemme.
Vi har nemlig pusset opp. Ja! Hurra!
Det var etterlengtet.
Men samtidig er det litt skummelt. For hva er verdig nok til å få bli værende i rommene? De gamle bildene har havnet i boden og pynteting er på vei i søpla eller Fretex. Veggene er helt tomme. Like tomme som hodene våres. Hva skal vi ha?
