Arne Nerjordet og Carlos Zachrison utgjør designerduoen Arne & Carlos. De siste 10 årene har de begeistret et bredt, moteinteressert publikum og strikkeentusiaster med sine nytenkende kolleksjoner. Arne & Carlos, og hunden Freia, var i Tekstileriet for å fortelle litt om sitt virke og hvor de henter inspirasjon fra.
Arne & Carlos har i en årrekke designet klær, og hovedsakelig drevet med strikking.
Besøk hjemmesiden deres her.
Arne & Carlos har basen sin i Valdres i Norge, og parallelt med å designe, pusser de opp gården sin.
– Mange syntes det var rart at vi bodde i Valdres og drev med mote. Helt til Elin Tvedt brukte kjolen vår, sier Arne. 
Foto: Arne & Carlos/Cappelen
– Så lenge vi kan huske har vi jobbet med inspirasjonsbøker. Det er bøker vi selv limer inn alt mulig i, alt fra reklame til ting vi finner på gaten. Det blir våre egne scrapbooks som alltid skal gi oss inspirasjon. Vi har jobbet mye med disse inspirasjonsbøkene. 
Foto: Arne & Carlos/Cappelen
– Vi har blitt inspirert av gammelt bunadsbroderi, og tar alltid vare på slike gamle ting som vi overfører til kolleksjonene. Vi brukte blant annet bunadsstoff i en jakke.
– Det er spennende å bruke strikk og eksperimentere med å lage egne stoffer. Hvis man skal lage egne stoffer som blir noe helt nytt, er det viktig å bruke helt enkle snitt.
– Vi har funnet gamle mønstre og strikkeoppskrifter, og hentet mye inspirasjon fra motemagasin fra 50- og 60-tallet. Gamle bilder inspirerer oss, og vi har brukt mye gamle strikkejakker fra mor. Vi liker godt den gamle stilen fra 50-tallet, sier Arne.
– Vi liker å dyrke grønnsaker, og driver mye med hagebruk. Fra hagen henter vi veldig mye inspirasjon. Vi begynte blant annet å lete etter insekter i gamle strikkeoppskrifter.
Foto: Arne & Carlos / Cappelen
– En annen ting vi har hentet mye inspirasjon fra er arbeidstegninger fra sløyden fra 60-og 70-tallet. Vi tar det ut og lager mønster av det. 
Foto: Arne & Carlos / Cappelen
Arne & Carlos' julekuler er verdenskjente.
– Nå reiser vi på julekuleturné rundt om i hele verden. Noen er tegnet selv, og noen er fra strikketradisjoner. Vi hører ofte at folk blir avhengig når de først begynner å strikke julekuler. I Nederland har vi til og med ”stalkers”. Når vi er i en by, dukker det opp en kvinne, og reiser vi til en annen er den samme kvinnen der, ler Arne. 
Foto: Arne & Carlos / Cappelen
– En annen ting vi gjør er å lage dukkehus og strikkedukker. Vi lager da alt i miniatyr. Jeg strikket for eksempel en mini-Carlos. På Facebook har vi også fått bilder av folk som har strikket seg selv, og det er selvfølgelig morsomt, sier Arne.
Foto: Arne & Carlos / Cappelen
– Her har vi laget byjenter som drikker kaffe latte. Dukkene er jo egentlig bare julekuler med kropp. 
Foto: Arne & Carlos / Cappelen
– Det er mennesker i alle aldersgrupper som er interessert i strikkingen vår, alt fra unge jenter som ikke har strikket før til gamle, drevne strikkedamer. Det er også noen menn i Nederland og England, men i Tyskland er det helt uvanlig at menn strikker. Og der blir vi nærmest sett på som en kunstinstallasjon fordi vi strikker.
– Det er noe med tiden vi lever i nå. I dag er alt så lett tilgjengelig, men det ligger i tiden å bruke kreativitet, og skape glede. Folk savner å lage noe selv, det blir eksotisk. Og de yngre blir mer og mer interessert i dette.
– Det er ingen status lenger å kjøpe noe dyrt. Men det gir større status å gjøre noe selv, da viser du at du kunnskap og tid. Og det er en bra ting.
Foto: Arne & Carlos / Cappelen
